I sitt lovforslag foreslår Banklovkommisjonen et forbud mot meglerprovisjoner. Det foreslås å ta inn bestemmelser om dette i forsikringsformidlingsloven, ny § 5-2a, og i forsikringsloven, ny § 6-9. Lovforslaget gjelder både skade og livs- og pensjonsforsikring.

Nedenfor gis først en kort beskrivelse av provisjonssystemet for forsikringsmeglere slik det fungerer i dag. Deretter gis en kort oppsummering av de foreslåtte endringene til Banklovkommisjonen.
Provisjonssystemet for forsikringsmeglere

Tradisjonelt har forsikringsmeglere mottatt godtgjørelse i form av provisjoner fra forsikringsselskapene[1].

Når forsikringsmeglere benyttes, vil belastningen på forsikringsselskapets egne ressurser og administrative tjenester reduseres. At forsikringsmegler benyttes, vil følgelig i varierende grad kunne innebære besparelser for forsikringsselskapet. Det kan f.eks. være i form av at selskapet ikke bruker sitt eget salgsapparat ved salg av forsikringer til kunden.

Når det gjelder skadeforsikring, har provisjonen bestått av en nærmere avtalt prosentsats av premien. I livsforsikring har provisjonen bestått av en prosentsats av de beregningsmessige kostnader som ligger til grunn for premieberegningen.

De fleste skadeforsikringsselskapene i det norske markedet har gått over til nettopremier, eller såkalte meglerassisterte premier (MAP). I slike tilfeller er det kunden som betaler megleren, f.eks. i form av fastpris, timepris eller en fast sats i forhold til premievolum.
Banklovkommisjonens lovforslag

Forsikringsformidlingsloven § 5-2a, annet ledd

«Et forsikringsmeglingsforetak som driver virksomhet her i riket, har ikke adgang til å motta provisjon eller annet vederlag for forsikringsmeglingen fra det forsikringsselskapet som har overtatt den forsikringsavtalen et formidlingsoppdrag gjelder».

Med denne bestemmelsen innføres et lovforbud mot at forsikringsmeglere skal motta provisjon fra forsikringsselskapene.

Forbudet gjelder vederlag «for forsikringsformidlingen», dvs. dersom oppdraget er knyttet til et konkret kundeforhold. Det stenges ikke for at forsikringsmeglere kan utføre oppgaver for et forsikringsselskap, som f.eks. foredragsvirksomhet.
Forsikringsformidlingsloven § 5-2a, første ledd

«Et forsikringsmeglingsforetak som driver virksomhet her i riket, skal påse at provisjon og annet vederlag som skal betales for forsikringsformidlingen, blir avtalt med oppdragsgiveren før oppdrag blir utført. Avtalen skal bekreftes skriftlig dersom oppdragsgiveren krever det, eller forsikringsformidlingen omfatter tjenester knyttet til forsikringsforholdet etter at forsikringsavtalen er inngått».

Bestemmelsen understreker at det er forsikringsmegler og oppdragsgiver, og ikke forsikringsmegler og forsikringsselskapet, som skal avtale hva megleren skal ha i betaling for de tjenestene som skal utføres.

Det fremgår videre at vederlaget skal avtales før oppdraget blir utført. Oppdragsgiver har da mulighet til å velge en annen forsikringsmegler dersom prisen anses å være for høy. På denne måten unngås uenighet mht. hva som skal betales etter utført oppdrag.

Avtalen skal være skriftlig dersom oppdragsgiveren krever det eller formidlingen omfatter tjenester utover selve kontraktsslutningen. Det siste alternativet er aktuelt der forsikringsmegler skal utføre mange tjenester for kunden i løpet av året.
Unntak

Det er ellers foreslått at forbudet mot provisjon ikke skal gjelde for forsikringsformidling av gjenforsikring og for forsikringsformidling av en del typer av skadeforsikring i næringsvirksomhet.

Intensjonen bak det siste alternativet er å gjøre unntak for forbudet for enkelte forsikringsområder som er av utpreget internasjonal karakter.
Forsikringsloven § 6-9

«Et forsikringsselskap som driver virksomhet her i riket, har ikke adgang til å betale provisjon eller annet vederlag til forsikringsmeglingsforetak i anledning av formidling av forsikringsavtale til selskapet dersom forsikringsmeglingsforetaket ved å motta slik provisjon eller vederlag ville handle i strid med reglene i forsikringsformidlingsloven § 5-2a med tilhørende forskrift.

Kongen kan fastsette nærmere regler til gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i første ledd, herunder regler om forsikringsselskapers adgang til å ha særlige pristariffer for administrative tjenester for forsikringer som kommer til et forsikringsselskap fra forsikringsmeglingsforetak».

Bestemmelsen gjentar og henviser til forbudet mot meglerprovisjon i forsikringsformidlingsloven § 5-2a.

Forbudet rettes både mot forsikringsmegler og forsikringsselskap. Det antas at forbudet blir mer effektivt når det også rettes mot forsikringsselskapene, og det vil være lettere for tilsynsmyndighetene å føre tilsyn.
Ikrafttredelse

Ikrafttredelsestidspunkt for loven er ikke foreslått.

FNH uttaler imidlertid i sin høringsuttalelse 22. mars 2007 at 1. januar 2008 synes å være det mest hensiktsmessige tidspunkt.